GAVMAN laik strongim wok bilong forestri long sapotim ikonomi bilong kantri, Minista bilong Diwai, Walter Schnaubelt i tok.

Mista Schnaubelt i mekim dispela tok long las wik taim em na Nesenel Forestri Atoriti (NFA) i tok welkam long ekting Mesenesing Dairekta bilong NFA, John Mosoro, long het opis bilong atoriti long Pot Mosbi.

Em i tok forestri olsem wanpela bilong ol neturel risos we i bikpela samting long ikonomi em gavman i mas strongim.

Em i tok dispela risos i save strongim ol rurel komyuniti bilong yumi we ol papagraun i save kisim mani long royalti na kompensesen.

Em i tok PNG i luksave olsem em i gat 78 pesen bilong ol diwai bilong em i stap yet na em wok bilong gavman long lukim kantri i lukautim gut ol diwai na busgraun.

Tasol em i tok hevi i kam long ol loging kampani husat i save katim diwai.

“Presa i save kam long komesel loging, komesel egrikalsa, sifting kaltivesen na maining,” Schnaubelt i tok.

“Mipela i luksave olsem namba bilong ol diwai bilong yumi i wok long pinis hariap na dispela i no gutpela mak.

“Planti ol ogenaisesen olsem ol ekedemik, ol gavman institusen, forest indastri, non-gavman ogenaisesen (NGO) na ol arapela i luksave long dispela na i wok long tok pait long dispela.”

Schnaubelt i tok bikos long dispela wok bilong NFA i bilong menesim, divelopim na lukautim ol diwai na busgraun.

Em i tok gavman i laik apim mak bilong wok ol papagraun o nesenel kampani i pas long wok bilong katim diwai, long lukim olsem gavman i kisim gutpela mani na sapot long sekta.

Em i askim Mista Moroso long rivium Forestri Ekt, kamapim Disisen Sapot Sistem we i gat rekot o data long ol diwai, skruim yet Nesenel Fores Inventri program, strongim Painim Graun Planim Diwai program, Divelopim Timba Legaliti Verifikesen Skim na rivium wei NFA i wok long mekim ol wok bilong en.

Em i tok sapos kantri inap long save long hamas diwai em i gat na hamas diwai we i wok long katim, em inap long menesim gut diwai risos bilong em.

Nicky Bernard i raitim